pausen er over

Heisann!

Det ble visst en veldig lang pause fra denne bloggen. Det ble veldig mye skolearbeid å arbeide med, og så ble det veldig mye ferie og plutselig kom jeg på at jeg ville fortsette å blogge. Jeg driver og forbereder et innlegg om noe jeg er veldig stolt over, nemlig en egendesigna strikkajakke. Har også mange småting innen håndarbeid jeg kan vise fram (til meg selv).

Sommeren sålangt har vært fin. Jeg har tilbragt en måned i Irland sammen med min søte krølltopp, og vi dro sammen til Norge i midten av juli. Her er vi enda!

Tenkte bare å si hei midt i natten, og komme tilbake senere. Hei!

Advertisements
Publisert i det der andre | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

marius til macbooken

Jeg har strikket veldig lite mønsterstrikk. Altså den typen mønster som krever to farger eller mer. Jeg har aldri helt fått det til, stort sett blir det alt for skrukkete og stramt. Strammer trådene på innsiden for mye, sant? Likevel sa jeg glatt ja til byttehandelen som innebar at jeg skulle strikke en Mac-mappe i Mariusmønster. (Fem minutter etter at jeg sa ja, var jeg mer ala «omg shit hva har jeg sagt ja til nå jeg kan jo ikke det heeer hjølp mammaaaa!)

Jeg strikket den mens jeg var hjemme hos mamma og pappa, og gjorde det nesten mer på trass enn noe annet. Mamma maste litt på meg mens jeg strikket påskesokkene. «Skaaal du ikke begynne på den mappa snart, da?» Hvorpå jeg kom på herlige unnskyldninger for å utsette det gang på gang. Da mamma sa «Jaja, ender vel opp med at jeg blir jeg som gjør det, sant?» … Oh hell no. Så jeg satte i gang. Målte, tenkte, prøvde å få mønsterrapporten til å gå opp med størrelsen mappa trengte. Og jeg klarte det! Jeg sydde til og med for og glidelås på symaskin – FRIVILLIG.

IMG_2757

Strikket i Østlandsgarn på pinne 3,5. Grå og lyyhyys rosa.

IMG_2760

Glidelås! Ville helst ha en glidelås med farge som matcha mappa, men utvalget var ikke all verden i minibygda hvor foreldrene mine bor.

IMG_2761

Sydde foret og selve mappa sammen for hånd, og innsiden er vel ikke direkte nydelig, men burde funke greit. Ekte hjemmelaga, sant. Den blir nok litt for stor for macbook air-en den skal tilhøre, siden min macbook pro passa perfekt, men ja. Ekte hjemmelaga.

Gir janteloven en smekk, og sier meg fornøyd med eget arbeid. Yeah!

Publisert i håndarbeid | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

the show must go on

Var litt usikker på hvordan jeg skulle fortsette den trivielle strikkebloggingen etter det superseriøse, alt for personlige innlegget jeg postet, på en naturlig måte, og jeg konkluderte med at det bare er å kjøre på. Jeg har vært hjemme på vinterferie, og der har jeg fått strikket en god del, og jeg har også fått tatt bilder av en del ting jeg strikket og heklet før og rett etter jul, men som aldri ble fotografert. Et lite småplukk-innlegg i dag.

Strikket enda et par Bella-votter. Disse ble bursdagsgave til en venninne av mamma. Strikket i dobbel Tove fra Sandnes Garn. Fargen er grønnere enn på bildet. Kanskje litt sjøgrønn?

IMG_2779

Føler kanskje jeg mestra flettinga et hakk bedre enn på det første paret jeg strikket. Hm!

Naboen til mamma og pappa er sauebonde, og er umåtelig glad i sauene sine – og ting med sauer på. Derfor ble det et par egenkomponerte grytekluter i julegave til henne.

IMG_2770 IMG_2771

En forpart og en bakdel. Hodet ble montert på skeivt, men jeg eier jo ikke tålmodighet og blir smågretten bare av tanken på å rekke opp ting og gjøre det på nytt, så jeg bestemte at den skulle være slik. Sauen har hodet litt på skakke. (Jeg elsker respatex-bord!)

IMG_2772

Det var en sau i to deler, altså. Og cirka slik så begge ut på baksiden. (Forsiden på rumpe-delen?) Naboen så ut til å bli mer enn glad, og det var fint. Vet ikke om de blir brukt så mye, men de henger i alle fall til pynt på kjøkkenet. Gøy!

IMG_2773

Mens jeg var hjemme denne uka, ble en del tid brukt til kjolesying (var sur hele tiden mens det pågikk) og mønsterstrikk. Mønsterstrikken får et eget innlegg, men blant disse «avanserte» (for min del i alle fall) prosjektene, ble også et par sokker strikket. Fulgte maskeantall, fellinger og hæl fra Pickles Grillsokker, men droppa ribbestrikken og litt sånt.

IMG_2776

Faila litt med stripene og hælen og hvor de møttes og sånt, men pyttsann. Skulle også gjerne hatt tå-fargen litt større. Tenkte ikke helt over det da jeg kjøpte garnet, men det ble visst et par påskesokker.

IMG_2778

Strikket i Falk, på pinne 3,5.

Publisert i håndarbeid | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

et åpent hjertesukk

Jeg ble litt inspirert av dette, skrevet av Lovely Liller. Et åpenhjerte(forme)t innlegg. Dette er skummelt. Dette er nok i overkant av ærlig. Langt mer personlig enn strikketøy. Dette er tanker om å være flink, om å gå ned mye i vekt, om å ha kontroll. Om å miste kontrollen. Et innlegg om livet mitt etter at jeg fikk til det jeg har kjempet for hele livet – å gå ned i vekt. Det ble langt, men det måtte plutselig bare ut. Et rop om oppmerksomhet? Tja. Jeg vet ikke. Egentlig ikke. Bare… tanker.

Jeg har gått ned i vekt. Rimelig mye ned i vekt. Såpass mye at folk har blitt helt overveldet og komplimentene har flagret alle veier. Jeg har vært så flink. Jeg har blitt så fin. Har blitt. Ikke misforstå, jeg har satt så utrolig pris på alle kommentarer jeg har fått, dere aner ikke. I begynnelsen var jeg helt blind på dem. Folk sa jeg var blitt fin. Fin! Jeg! Å få høre det har tidligere hørt med til enorme sjeldenheter. Jeg tror kanskje mamma, pappa og bestemor var de som kunne finne på å kalle meg noe sånt før. Kommentarene, det å bli lagt merke til, var selvsagt en vanvittig stor motivasjon til å fortsette. Klare litt til, bli enda litt finere, være enda litt flinkere.

Plutselig hadde jeg konto på diett.no, og talte kalorier til den store gullmedalje. Jeg veide paprikaen før jeg hadde den på husmannknekkebrødet mitt, sammen med den halve skiva av Synnøves ekstra lette hvitost. Jeg fikk en god oversikt over hva jeg kunne spise for å holde meg til min magiske kalorigrense. Jeg hadde full kontroll på det jeg spiste. Jeg har full kontroll på det jeg spiser. Og det jeg spiser har tatt full kontroll over meg.

Maten, kjøkkenvekta og badevekta har tatt kontrollen. Jeg bruker ikke kjøkkenvekta til å veie opp riktig mengde til baking. Jeg veier opp 25 gram havregryn til frokosten. 60 gram mager kesam, 40 gram mager cottage cheese og 30 gram jordbær. Jeg veier og veier og veier. Alt veies. Eller telles. 25 pastaskruer til middagen. Blir det for mye må jeg putte litt tilbake i boksen. Jeg ”lytter” til mengder og gram, ikke kroppen og det den lyster. Jeg tenker ikke lenger på hva jeg vil spise, men hva jeg kan spise. Salami, brunost, digg leverpostei? Hahaha, glem det. Rent kyllingpålegg og magerost all the way!  Til nøds Gildes Go’ og mager leverpostei en gang i blant. Dette på knekkebrød, så klart. Brødskiver? ”Ja, bare propp i deg brødskiver du, tjukkebolla!” sier hodet mitt da. En brødskive kan til nøds funke på lørdag. Lørdag, dagen hvor jeg kan få spise litt ekstra. Bollelørdag. (Hveteboller er det beste jeg vet.) Kan for øvrig ikke huske sist jeg eide hvetemel. Fibra grovmel, mandelmel, kokosmel, sammalt spelt, dog. Det har jeg, uten at jeg bruker det noe særlig så klart, jeg spiser jo bare knekkebrød uansett.

Ikke engang med en relativt fornuftig (as far as I know) kostholdsplan skrevet av ei med god peiling, klarer jeg å gjøre det jeg skal. Jeg tar alltid litt mindre enn det hun har skrevet ned. Sparer litt kalorier her og der hvor det er mulig. Jeg skrev relativt fornuftig. Alt er relativt. Jeg er sikker på at kostholdsplanen hun har laget til meg er fysisk fornuftig. Kroppen synes sikkert det er fint med proteiner, proteiner og proteiner til styrketreningen. Mager kesam, mager kesam og atter mager kesam. Rene kjøttprodukter, små mengder karbohydrater, grønnsaker med mye stivelse og fett. Havregryn. Havregryn. Fornuftig. Sunt. Dritkjedelig. Godt for kroppen. Men er det godt for hodet? Godt for akkurat mitt hode?

Det eneste jeg tenker på er maten. Ikke alltid fordi jeg er så veldig sulten, men… Vent, faktisk, så vet jeg ikke lenger. Jeg har glemt hvordan sult- og metthetsfølelse kjennes. Jeg har ikke spist etter kroppens signaler på så lenge. Klokka, matplanen og hodet mitt står for det. Klokka sier når jeg kan spise, matplanen sier hva jeg kan spise, hodet mitt sier IKKE SPIS IKKE SPIS IKKE SPIS. Samtidig som det sier JEG VIL SPISE JEG VIL SPISE JEG VIL SPISE. Kjempeenkelt. Hver gang jeg spiser et måltid, er det neste måltidet det eneste jeg klarer å tenke på. Akkurat nå bruker jeg like mye tid på å tenke på morgendagens havregrøtfrokost som på å skrive dette.

En dag mens jeg var på treningssenteret og trente med ei venninne, og vi nok en gang stod der og gjorde våre knebøy, hadde jeg et lite miniutbrudd. ”Kem FAEN gjør dette frivillig, det e jo faktisk dritkjedelig.” Jeg sa det nok mest som en spøk der og da, men etter det har jeg gått og tenkt. Tenkt litt seriøst på det. Hva er det jeg driver med? Uansett hvor mye jeg prøver å innbille meg det – jeg synes ikke trening er gøy. Jeg har ingenting imot å bli sliten, andpusten og å gjøre tunge ting, men det er så vanvittig kjedelig. Timer i styrkesalen, i aerobicsalen, i spinningsalen. Hvorfor bruker jeg så mye tid på noe jeg synes er kjedelig? Hvorfor trener jeg fem ganger i uka, når det kanskje kunne holdt med to-tre? Jeg vet jo at trening er helsemessig bra og kanskje et nødvendig ”onde” for oss som ikke liker det, men er det greit når man bruker så mye tid på noe man synes er såpass kjipt? Det er sikkert lett for de som faktisk synes trening er kjempegøy, og som har det som sin store hobby (eller yrke), å si at det bare er å komme seg ut døra og gjøre det. Det blir gøy! Du må trene! Det er viktig! Tren! Opp av sofaen! Men det blir ikke gøy. Jeg har prøvd å få trening til å bli gøy siden jeg gikk i niende. Synes du strikking er kjedelig? Prøv å sett deg ned og strikk fem-seks-sju timer i uka.  (Fullstendig klar over at det er et fysisk helsemessig dritdårlig eksempel, but the point stands.) Likevel gjør jeg det. Dag etter dag etter dag.

Jeg har en søt kjæreste som bor i Irland. I midten av januar sendte han meg en søt overraskelsespakke, som blant annet inneholdt en plate sjokolade. Sjokolade med flytende karamell inni. Jeg satte den på ei hylle, ved siden av andre ting som er ”våre”. Kunne jo ikke spise den, er du på styr. S j o k o l a d e. Den var jo ikke sukkerfri! Sjokoladen stod på hylla ganske lenge. Helt til forrige fredag. Jeg kom hjem fra nok en rimelig slitsom dag i praksis, etter nok en (så langt halv) dag hvor målet var å holde kalorinivået til cirka 1000, til nøds 1100. Hjernen min kobla fullstendig ut. Innen jeg var kommet hjem hadde jeg vært innom Rema og kjøpt en pizzabolle, av alle ting. Plutselig satt jeg hjemme, med den tomme bolleposen og et tomt sjokoladepapir i fanget. Full panikk. En hel plate sjokolade på en fredag. Jeg skulle jo holde meg til én dag med utskeielser, bollelørdag. Jeg kan ikke huske å ha spist den, jeg husker ikke hva den smakte, jeg husker bare at jeg grein i to timer etterpå, og veide meg sju-åtte ganger i løpet av samme helg, samtidig som jeg spiste og drakk en kjempecocktail av movicol, laktulose og så videre. (Google it.) På treningsfrie søndag tok jeg en ekstra spinningøkt.

Jeg trente fem ganger den uka, i tillegg til fulle dager i praksis på en barneskole, og folk jeg snakket med sa jeg var flink. Flink som trener så mye. Er jeg virkelig flink? Blir man flink når man gjør noe man finner grisekjedelig fem ganger i uka? Er jeg flink når jeg trener fordi jeg konstant er redd for å bli tjukk igjen? Fordi jeg er redd for hva folk skal si om (”når”, i mitt hode) jeg blir tjukk igjen? Jeg er så redd for å feile, for å være mislykket, for å bli tjukk, og derav stygg, igjen. Jeg er så redd for at folk skal se på meg og tenke at jeg ikke klarte det. Jeg vil jo være flink.

Jeg har flere ganger prøvd å slutte med dette. Tenkt ”nå er det nok!”, sluttet å telle disse kaloriene, spist det jeg ville, sluttet å veie maten, sluttet å veie meg. Et normalt, variert, sunt kosthold, med utskeielser når det passer seg. Trent et par ganger i uka. Men etter en liten stund begynner panikken å bygge seg opp. ”Har ting gått over stokk og stein nå?” ”Jeg spiser nok alt for mye.” ”Jeg har nok gått opp en del kilo.” ”Jeg er ikke flink lenger.” Så da må jeg bli flink igjen, da. Fram med kjøkkenvekta. Fram med badevekta. Igjen. Jeg har mistet kontrollen på å ha kontroll.

Jeg er så sliten. Sliten av å være flink. Sliten av å tenke på mat. Sliten av å være bekymret. Sliten av å være så redd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Lurer på hvordan livet mitt hadde vært om jeg fortsatt var tjukk.

Publisert i det der andre, ingvill, mat | Merket med , , | 3 kommentarer

Lovely Liller og fin giveaway

Åh gode gud, det er helg. Jeg er i praksis igjen, og jeg er så sliten at jeg knapt får med meg beina når jeg går. Jeg orket ikke re opp sengen og gjøre den om til sofa i dag tidlig, fordi jeg visste at jeg kom til å slenge meg under dyna med en gang jeg kom hjem uansett. Det gjorde jeg, her er jeg enda, og her akter jeg å bli i hele dag. Skal bare opp for å lage middag litt senere. Rekk opp hånda alle fattige studenter som spiser elgbiff til middag. I do, I do, I do!

Jeg må opp litt før halv sju hver dag, og har dermed vært i seng rundt klokka ti. Har ikke hatt tid til særlig mye håndarbeid. Én sokk har det blitt. Målet er å få ferdig et par innen neste helg. Da har jeg en uke vinterferie og skal hjem til mamma og pappa. Gleder meg noe voldsomt!

Uansett. Det jeg egentlig skulle si var, jeg prøver meg på en giveaway igjen. Det er sjelden jeg orker å være med på slike ting, men Lovely Liller har alltid ting jeg har såå lyst på når hun har giveaways. Stort sett har hun ting jeg hadde kjøpt selv, hadde jeg hatt økonomi til det. Denne gangen har hun intet mindre en fire ulike pakker fra iHerb å gi bort. Jeg har skikkelig lyst på alle sammen, men valget ville falt på pakke nummer 1 til syvende og sist. Bananproteinpulver! Haha! Det høres spennende ut.

5-Nylig-oppdatert21-800x800 (1)

Ønsk meg lykke til, da!

Publisert i det der andre, internett, mat | Merket med , , , , | 1 kommentar

lurelus

Eller luser, som mamma konsekvent kaller det. (Ei/en lus, lusen/lusa, flere lus, alle lusene, mamma! Til nøds «fleire lyser» på nynorsk, tydeligvis.)

I alle fall, jeg sitter her og strikker på en vott. En vott med lus. Tjukke lus! (Såpass tjukke at de står litt ut og ser ut som hjerter, tjoho!)

1

Såpass tjukke lus at det kan hende de gjemmer på en aldri så liten(tjukk?) hemmelighet? Jeg har slått på storthrumma og lært meg noe nytt, nemlig thrumming! (Thrummelyd.no heheee)

4

Lusene er nemlig ullfiber strikket inn blant garnet. Jeg får nesten dårlig samvittighet. Denne fine merinoulla fikk jeg fra tekstillæreren min på KH-avdelingen, og jammen sitter jeg her og river den i biter.

5

Disse strikkes altså inn i et lusemønster. (Fungerer også fint som løsbart.) Hvorfor? Vel, i følge forfatteren av oppskriften blir resultatet noen voldsomt varme votter. Og med tanke på hvordan det ser ut inni, tror jeg jammen meg på henne!

2 3

Hele votten blir altså superpolstra i ren ull på innsiden. Aner jo ikke hvordan dette faktisk føles i bruk, men jeg har trua. Er litt usikker på hva dette heter på norsk, men læreren min foreslo «flossing»? Place thrums, sette/slå flosser? Jeg aner ikke.

Oppskriften fant jeg på Ravelry, akkurat her!

Publisert i håndarbeid, hjerteforma | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

hakke peiling, jeg

(åh, ordspill <3)

Tekstilperioden i kunst og håndverksfaget, som jeg jo har gledet meg så veldig til, ble ikke en så fin dans på roser som jeg hadde håpet. Det er bare stress, stress og litt mer stress føler jeg. Da vi jobbet i andre, hardere materialer, fikk vi én eller to oppgaver – og jobbet med dem. Nå har vi to store oppgaver, i tillegg til minst en million små.

Den største biten er å sy kjole. Jeg må sy en kjole! På symaskin! Jeg hater symaskiner, og symaskiner hater meg. (Jeg ville sy strikkepinneetui i sommer, men jeg ble så sinna at mamma nesten ikke lot meg gjøre det ferdig. Jeg var oppriktig sur i tre dager etterpå.) Vi har en veileder, og er 13-14 studenter. Vi har hatt tekstil i godt over en uke nå, men har brukt én dag på kjolen. De andre dagene har gått med til bare småting. Vi må produsere så mye dall i tillegg til den store oppgaven. Ved eksamensutstillingen i juni skal vi legge fram alt vi har gjort, og vise fram hvilke teknikker vi behersker. Det skal veves, hakkes, pjones, strikkes, hekles, lages snorer… Mange ting jeg ville digget, hadde vi faktisk hatt tid til å gjøre det ordentlig. Alt vi gjør går i racerbil-fart og alt føles halvgjort og halvferdig. Den totale motsetning til hvordan jeg liker å arbeide med håndarbeid. Mer enn halvparten av arbeidet gjør jeg hjemme, mens jeg har halve hjernen i bachelor-modus.

Men okei, nok sutrning. Alt ordner seg. Til kjolen vi skal sy,  kan (skal) vi også ha en del tilbehør. Det være seg vesker, sjal, smykker og hva man vil. Kjolen min er sort og hvit, og jeg tenkte å lage to ulike sett med matchende tilbehør. Et sett med sorte og hvite ting, og ett med litt farge. I helga har jeg knotet ihop en slag clutch.

IMG_2682

Den er hakket på hakkekrok 4mm, i et langt rektangel, og heklet sammen i sidene. Garnet er burgunderrød bomull fra Søstrene Grene og Mandarin petit fra Sandnes Garn. Man tager vad man haver. Ikke bedårende vakker, men mitt første hakkeprosjekt er i alle fall over.

IMG_2683

På lukkeflappen sydde jeg på en hekla sløyfe. Tenkte å lage fler sløyfer, til eventuelt hårpynt, smykke eller noe lignende.

IMG_2686

Clutchen er ikke foret, og er derfor helt slapp og egentlig litt ubrukelig. Jeg vet ikke. Tenkte å lage en del ulike snorer, og kjøpe noe fiksfaks lukkemekanisme på Panduro, så man kan variere mellom ulike snorer til å ha over skulderen, eller å bare bære den rundt som den er.

Har dere forresten sett den nye oppskriften Pickles har lagt ut? Chich kjole! Åååh, jeg har så lyst til å strikke den NÅ. La meg strikke kjole i stedet for å sy en. Det hadde vært perfekt, det.

Publisert i håndarbeid | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar